Om våren feirer jøder helligdagen Purim ved å kle seg ut, komme sammen for å spise og drikke, gi gaver til hverandre og til veldedige formål, samt for å lese Esters bok. Vi hyller historien om Dronning Ester, som reddet jødene fra en massakre langt tilbake i tid.
Hva handler Purim om?
Purim-festen har sin bakgrunn i Esters bok, en av bøkene i Tanaḳ. Noen ser på historien som en allegorisk novelle, mer enn et historisk dokument. Historien i Esters bok dateres vanligvis til perioden som kalles for det babylonske/persiske eksilet. Det første tempelet i Jerusalem var lagt i ruiner og jødene ført i utlendighet til områder som i dag omfattes av Iran og Irak. Det er vanlig å datere historien til det femte århundret fv.t. Historien kan i svært korte trekk oppsummeres slik: En ung jødisk kvinne blir dronning av Persia, mens det ulmer av ondskap ved kongens hoff. En av kongens nærmeste rådgivere, Haman, vil nemlig drepe alle jødene. Esters fosterfar, Mordeḳai, ber Ester om å avsløre for kongen at hun er jøde og dermed risikere livet. Ester gjør dette, kongen blir rasende på Haman og dreper ham. Enden på historien er at jødene i Persia overlever.
Hvordan feirer man så Purim?
Purim-feiringen er fylt med glede. Barn og voksne kler seg ut, man kommer sammen for å spise og drikke. Gudstjenestene i synagogen er preget av en svært uformell stemning, med godt humør og mye latter.
Det er i alt fire religiøse påbud knyttet til feiringen av Purim:
- Man skal høre høytlesning av Esters bok
- Man skal gi gaver i form av enkle matretter til venner og kjente
- Man skal gi til penger til de fattige
- Man skal innta et måltid hvor man spiser og drikker godt
Purim i synagogen og menigheten:
Selve navnet på festen – Purim – kommer fra det hebraiske ordet Pur, som betyr lodd. Historien sier at Haman dro lodd for å bestemme hvilken dag jødene skulle drepes. I dag feires Purim dagen etter den bibelske datoen, det var dagen jødene kunne feire at de hadde overlevd den overhengende faren for et folkemord. Som ved alle andre jødiske helligdager starter feiringen om kvelden. Derfor finner høytlesning av Esters bok sted først en gang om kvelden, og atter en gang på dagtid.
De fleste hører Esters bok i synagogen, men det er også mulig å lese den høyt hjemme. Uansett er det ikke noen andektig atmosfære! Hver gang man leser navnet Haman høyt, den onde mannen som ville drepe jødene, lager man så mye bråk man kan, enten ved å bue, trampe, eller med en spesiell liten bråkmaker som lager en ekstrem lyd!
Spise, drikke og feste
Men etter at man har lest Esters bok under kveldsgudstjenesten, og man er ferdig med selve gudstjenesten, kommer menigheten gjerne sammen og spiser kjeks som heter Hamentaschen. Det er kjeks som er formet som en trekant, og man putter fyll i, som for eksempel valmuefrø og syltetøy, eller Nugatti. Kjeksene symboliserer enten Hamans hatt, lommer eller ører!
I hjemmet på ettermiddagen er det vanlig at man har et måltid sammen for å oppfylle påbudet om en Purim Seuda. Purim er en helligdag hvor man faktisk er påbudt å være glad og more seg! De som kan, skal drikke til de ikke kan høre forskjell på navnene Haman og Mordeḳai (selvsagt ikke barn og gravide kvinner, bl.a.)[1].
Purim snur ting på hodet: Man skal ikke kunne skille det gode fra det onde, man oppfører seg annerledes enn det man vanligvis gjør, det er en løssluppen og festlig stemning. For å gjøre det enda mer festlig er det vanlig at både barn og voksne kler seg ut til Purim.
Purim-forberedelser:
Gi gaver i form av enkle matretter til venner og kjente:
På Purim gir man små gaver i form av enkle matretter til familie, venner, og kjente. Det vanligste er at man gir søtsaker, bakverk, vin o.l. Det skal være minst to forskjellige sorter mat. I Oslo gir barna slike matgaver til de eldre, og besøker den jødiske aldersboligen for å gi gavene personlig. De lager også kort, og hyggelige håndarbeid.
Pengegaver til de som trenger hjelp:
Det er et viktig religiøst påbud – mitsva – å gi til de som har mindre enn en selv hele året. Likevel er det en spesifikk regel å gi penger til fattige på Purim. Regelen er at man skal gi enten til minst to personer, eller to forskjellige formål.
Finnes det en dypere mening med Purim?
Purim er en av de festene som er kommet til i den jødiske kalenderen etter hvert, dvs. ikke er omtalt i Toraen. I dette perspektivet er det bemerkelsesverdig at Gud ikke er nevnt i det hele tatt i Esters bok, en bok som er en del av Tanaḳ. En kjent måte å fortolke dette på er at Gud er, noen vil si at det er Gud som drar i trådene, men vi ser det ikke. Det skjulte er et tema i Purim-historien: Gud sees ikke og Ester skjuler sin identitet. Alt er ikke som det kanskje virker ved første blikk, hvilket er bakgrunnen for den folkelige tradisjonen om å kle seg ut.
I historisk sammenheng er det lett å se at Purim-historien og feiringen er populær blant jøder. Det har vært jødeforfølgelser så langt tilbake i tid som bibelen kan huske, og da er historien om en heroisk heltinne som redder sitt folk, inspirerende.
[1] Babylonsk Talmud, Megillah 7B
